Du kjenner følelsen. Et ullplagg som starter varmt og godt, men etter en time med aktivitet begynner å føles tungt og klamt mot huden. Det er ikke slik ull skal fungere – og det er heller ikke tilfeldig at noen plagg gjør dette mens andre ikke gjør det.
Det handler om fiber, ikke stoff
Ull er ikke ett materiale. Det er et spekter. Forskjellen mellom et ullplagg som puster og et som klammer seg til huden ligger i tre ting: fibertetthet, fibertykkelse og konstruksjon.
Grov ull – typisk over 24 mikron – ligger tett mot huden og gir lite rom for luftsirkulasjon. Svetten kommer, men har ingen vei ut. Resultatet er den klamme følelsen mange kjenner fra billige ullgensere eller gamle sportsgensere.
Merinoull ligger gjerne mellom 17 og 22 mikron. Fibrene er så fine at de bøyer seg mot huden i stedet for å stikke. De er også naturlig krimset – de har en bølgete struktur – som skaper mikroskopiske luftlommer. Det er i disse luftlommene varmen sitter, og det er gjennom dem fukten transporteres bort.
Ull kan absorbere opptil 35 % av sin egen vekt i fukt – uten å kjennes våt
Dette er den egenskapen som skiller ull fra nesten alle andre materialer. Syntetiske fibre som polyester tar ikke opp fukt i det hele tatt. Svetten forblir på huden som dråper. Bomull tar opp fukt, men holder på den – derav uttrykket «cotton kills» i friluftsmiljøer.
Ull derimot absorberer fukten inne i selve fiberen, i en kjemisk prosess som faktisk produserer en liten mengde varme. Huden forblir tørr. Plagget kjennes ikke vått før det er mettet – og det tar lang tid.
Når ull likevel blir klamt – de vanligste grunnene
- For tett strikk: Et tett strikket plagg med liten luftgjennomstrømning oppfører seg mer som en membran enn et pustende tekstil. Bra for vind, dårlig for temperaturregulering under aktivitet.
- Syntetisk innblanding: Mange plagg markedsføres som ull, men inneholder 30–50 % polyester eller akryl. Disse fibrene puster ikke og trekker ned ytelsen til ullen de er blandet med.
- Feil lag i systemet: Et tykt ullplagg brukt direkte mot huden under hard aktivitet uten et tynt fukttransporterende innerplagg gir dårligere resultat enn to tynne lag.
- Feil vekt til aktivitetsnivå: Et 250 g/m² merinoplagg er designet for lavintensitet og ro. Brukt på en aktiv fjelltur vil det bli klamt – ikke fordi plagget er dårlig, men fordi det ikke er riktig for situasjonen.
Slik velger du et ullplagg som aldri kjennes klamt
- Sjekk mikrontallet. Under 20 mikron er nesten alltid behagelig mot huden.
- Se etter ren ull eller høy ullprosent – minimum 80 % for at ullegenskapene skal dominere.
- Velg vekt etter aktivitet: 150–180 g/m² til aktiv bruk, 230–280 g/m² til hvile og hverdag.
- Tenk lag. Et tynt ullplagg innerst, et tykkere ytterst – det systemet puster bedre enn ett tykt plagg alene.
Hos Lanullva bruker vi merinoull med mikrontall under 21, valgt spesifikt for norsk klima – der veksling mellom aktivitet, hvile, vind og regn stiller krav som få andre materialer møter.